Surrealisme var en bevegelse innen kunst, litteratur og film som vokste fram på 1920-tallet. Billedkunsten skulle vise det drømmende og bisarre, gjerne i landskapet mellom drøm og virkelighet. I tillegg skulle gjerne bildene ha noe uventet med seg, eller sette sammen uventede elementer.
I denne oppgaven skulle vi la oss inspirere av disse tendensene, og prøve å vise et surrealistisk uttrykk i speilbilder. Ved å bruke flere speil, og brytningen mellom dem, kan vi fange fragmenter av en person i speilet.
f/5.6
1/50 sek.
ISO-1000
f/5.6
1/125 sek.
ISO-1000
f/4.5
1/50 sek.
ISO-1000
f/8
1/20 sek.
ISO-2500
f/5.6
1/50 sek.
ISO-1000
f/5.6
1/320 sek.
ISO-1000
Alle bildene ble fotografert med Canon EOS 7D, og deretter cropet og konvertert til sort/hvitt i Photoshop.
Jeg synes jeg har jobbet bra med denne oppgaven, og til slutt endt opp med en del bilder med varierte uttrykk. Ved å ha jobbet med dette føler jeg at jeg har lært mer om hvordan komponere et bilde. Når jeg så gjennom bildene i etterkant kom det fort fram at mange av dem hadde en alt for støyende bakgrunn. Dette kan til en viss grad forbedres ved redigering, men ikke mye, og er noe jeg må jobbe mer med videre. Noe som var litt uvant og utfordrende med denne oppgaven var å skulle stå modell for de andre jeg jobbet sammen med. Jeg merket allikevel at dette bedret seg litt etterhvert, og at det er en vanesak å skulle bli tatt bilde av.
Det jeg likte spesielt var at alle bildene skulle være i sort/hvitt. Å konvertere alle bildene til sort/hvitt gjør dem mer generelle, men gjør også at motivet kommer sterkere fram. Disse bildene kan blant annet brukes til en kampanje for hvordan man ser på seg selv, og hvordan speilet viser et forvrengt og surrealistisk bilde.