EPLEETIKETT Del 2

Nå har vi jobbet en del med å redigere eplebildene i Photoshop, for deretter å utforme etiketter for diverse produkter i InDesign. 

Jeg ville variere litt med ulike bilder og produkter, for å se hva som funker bra, og hva som ikke gjør det. Typografien i en etikett har mye å si, og må ikke konkurrere med bildet eller med seg selv om en har mye skrift. Om en har mye skrift kan det være lurt å anvende to ulike skrifttyper som ikke konkurrerer med hverandre, slik at det hele blir mer oversiktlig. Jeg ønsket i hovedsak å lage delikate etiketter som så fristende ut, men ville også vise hvordan typografien kan ødelegge bildet og totalinntrykket.

Først har jeg tre etiketter med det samme bildet, men ulik utforming og typografi. De er også tilpasset ulike produkter, men egner seg rundt et glass eller en flaske.

Her ser vi et godt eksempel på hvordan typografien kan ødelegge helhetsinntrykket. Her har jeg brukt skriften Rosewood Std, Regular, som fullstendig overkjører bildet. Fargen er i tillegg alt for hard i forhold til de myke eplefargene, og uttrykket blir rett og slett stygt.

 

Her har jeg brukt Luncida Calligraphy, Italic. Denne skrifttypen passer mye bedre til bildet, ved at de ikke sloss. Budskapet kommer også tydeligere fram med grønn skrift, som en kontrast til de røde eplene, og for å understreke det økologiske varemerket. Jeg liker godt de litt "romantiske" skrifttypene, men mener at etiketten kan bli enda bedre.

Her har jeg gjort skriften hvit, slik at den kommer tydelig fram mot eplene. Sammen men friske grønne kanten, blir dermed uttrykket fristende og eksklusivt. Jeg brukte to ulike skriftformer, Minion Pro, Bold og Minion Pro Italic. Den ene er en seriffskrift, og den andre er ikke, slik at de ikke sloss med hverandre. Dette er den etiketten jeg ble mest fornøyd med av de tre med samme bilde som utgangspunkt.

Denne etiketten er beregnet for å ha rundt en flaske. 

Jeg brukte litt gammelrosa skrift for å understreke det nostalgiske uttrykket som kommer ved produktet "Mormors Eplemost". Skrifttypen er Lucida Calligraphy, Italic. Jeg føler ikke denne skriften sloss med bildet, men at det ser lekkert ut, og at bildet ser friskt og fristende ut. 

Det tredje bildet jeg ville bruke var et epleportrett. Bildet var av et typisk hjemmedyrka, uperfekt og økologisk eple, og jeg ville dermed lage etiketter for dette.

Denne første etiketten er beregnet for en flaske. Jeg brukte hvit skrift for å gjøre det enkelt og rent, for å forsterke det økologiske budskapet. Skrifttypen, Segoe Script, Regular, sloss ikke med bildet, men forsterker uttrykket ved at den ser ut som håndskrift.

Nå ville jeg prøve å lage en etikett til en eplepose eller som en reklameplakat. Skrifttypen jeg brukte er Chaparral Pro, Regular. Denne er veldig ren og enkel og passer bra til den røde bakgrunnen, men kunne godt ha vært enda større.

Jeg ville også prøve å lage en etikett til en juicekartong.

Først hadde jeg etiketten liggende. Den grønne bakgrunnen fremhever de røde eplene, og den hvite skriften er veldig ren inntil. Skrifttypen er Minon Pro, Italic og Minion Pro, Italic Bold.

Så, for å tilpasse etiketten bedre til en juicekartong, laget jeg den samme, bare stående. Dette ble mye mer anvendelig og appellerende.

Til slutt ville jeg teste ut å lage en oppskrift på eplesaft.

Her har jeg brukt skriften Bradley Hand ITC, Regular. Den gav et inntrykk av håndskrift, noe jeg liker fordi det gjør oppskriften mer hjemmelaga og koselig.

Gjennom å jobbe med dette prosjektet har jeg lært mye om det å utforme et produkt i InDesign, hvordan en aktivt kan bruke typografien til å endre uttrykk og hvordan gjøre et produkt mest mulig appellerende og fristende. Mine personlige favoritter er nok nummer tre og fire. De har veldig ulike uttrykk, men er allikevel delikate og enkle på hver sin måte. Itillegg til å være veldig lærerikt, har det vært et gøy prosjekt, fra vi tok bildene, til redigering i Photoshop, til de ferdige etikettene.